Henvisning til intervju i Stavanger Aftenblad, tidligere i år.

Min bakgrunn og utstilling på Galleriet, Stavanger

På 1980-tallet var jeg en del av de fremadstormende kunstnerne, med utstillinger på Centralteatret i Oslo i 1984, som offisiell utstiller ved Molde Jazzfestival i 1985, Wang Kunsthandel 1985, og representert i Norsk samtidskunstkalender i 1986 – i tillegg til flere separatutstillinger og kunstprosjekter.
Fra 1986 til 1990 bygget jeg opp og ledet et større kunstprosjekt om den kvinnelige faraoen Hatshepsut, der nær tyve kunstnere deltok , med patronasje fra UNESCOs hovedkontor i Paris.
Dette var mitt første «Gesamtkunstwerk» (Se her fra åpningen - NRK).

EGYPT
På topp av karrieren valgte jeg å hoppe av.
Jeg dro til Egypt og var fast bosatt i både Luxor og Cairo i fjorten år – på et ikke-vestlig kontinent.

VENNSKAPSKUNSTVERK (Freundkunstwerk)
Etter mitt første Gesamtkunstwerk tenkte jeg innledningsvis at det ville være logisk at Gesamtkunstwerk II (som nå har fått navnet Vennskapskunstverk) skulle handle om Freydis Eriksdottir.
Jeg innså imidlertid raskt at dette ville vært museskritt – og jeg ville igjen utfordre det "umulige".
Men Vennskapskunstverket er gjennomførbart, og selv om jeg byttet museskritt med syvmilsstøvler, tok det mer enn tre tiår å komme frem til et reelt nyskapende kunstprosjekt.
I denne perioden har jeg i hovedsak takket nei til utstillinger og kunstprosjekter, og brukt tiden til ensidig å utvikle mine malerier – både i akryl og digitalt – samt å finne mitt eget uttrykk innen videokunst.
Prosjektet har gradvis beveget seg fra et Gesamtkunstwerk II til det jeg i dag kaller et Vennskapskunstverk I – et verk som oppstår gjennom tillit, fellesskap og langvarige som nyere relasjoner.

MUSIKK – AUDIO & VISUELT
Det eneste som har vært synlig de senere årene, er mitt samarbeid med musikere: musikkvideoer, kunstprojeksjoner under live-konserter, platecover – og nå også en kortfilm.
Videre utvikler vi et samarbeid der jeg inngår som visuell musiker på scenen. Når det tekniske er på plass, vil dette arbeidet munne ut i immersive rom for konsertlokaler.
Musikk og visuell kunst er en integrert del av Gesamtkunstwerk II – og mer vil komme.

MALERIER
Dette er første gang jeg offentlig viser mine nye malerier.
Her forener jeg blant annet action painting, semi-figurasjon og non-figurasjon i ett sammenhengende og nytt uttrykk, i håp om å avdekke det som også betegnes som det ubevisste – ett skritt videre fra action painting, i det ferdige maleriet.

MUSIKERE
Cecilie Leganger spiller Theremin – det eneste instrumentet du ikke berører – og vil spille på utstillingsåpningen.
Dette er ikke musikalsk «fyllmasse». Cecilie er en del av prosjektet, sammen med HP Gundersen. Sammen er de ansvarlige for den musikalske delen av Gesamtkunst II.

VELKOMMEN
Nå ønsker vi velkommen til åpningen 13. januar 2026 i Galleriet, hos Gunnar Tønnessen, som Stavanger Aftenblad har kalt «galleristen som aldri gir opp» .
Utstillingen varer frem til 20. februar.

ET LITE ETTERORD

Det er selvfølgelig mulig å sitere Stabel i hans ironiske univers:

«En hvilken som helst idiot er i stand til å oppdage at han er et geni når andre forteller ham det. Kun den virkelig geniale er i stand til å oppdage det selv.»

Men faktum er at vi alle står på skuldrene til andre kunstnere som har ryddet vei i sin del av kunstjungelen.

Selv står jeg på skuldrene til mange – som Pashedu og Ipuy, som levde i kunstnerlandsbyen Deir el-Medina for over 3500 år siden. Hieronymus Bosch, Henri Matisse, Frida Kahlo, Alfred Wallis, Hilma af Klint, Vasilij Kandinskij, Marianne von Werefkin, Amedeo Modigliani, Gabriele Münter, Paul Gauguin, Larry Poons, Inger Sitter – og mange, mange flere.
Lars Tiller og Ryszard Warsinski fortjener en særlig plass; de nådde inn til meg gjennom direkte dialog.

Alle disse sto også på andres skuldre.

For i kunsten finnes det ingen genier – sett bort fra dem som tror det selv – men det finnes mange kunstnere.

Banebrytende kunstnere som slår skulderbladene ut som vinger, slik at andre en dag kan fly videre – nettopp fordi de forstår at de står på andres skuldre.